torsdag 24. juli 2014 kl 08:24:55

Ressurser

Publisert 11. mars 2008 kl 07:53

Rabbi Moses Maimonides opptegnelser om omskjæring

Av Hans Olav Smedsrud, NOCIRC Norge


Moses Maimonides (1135-1204) var en fremstående jødisk rabbi, lege, filosof og vismann. Han var den første person som laget en systematisk oversikt over alle jødiske lover, "Mishneh Torah"; han skrev et av de største jødisk filosofiske verk, "The Guide of the Perplexed" (En Guide for den forvirrede); publiserte en kommentar til hele Mishna, jobbet som lege for sultanen av Egypt; skrev utallige bøker om medisin; og i sin "fritid" tjenestegjorde han som leder av Kairos jødiske samfunn.

Introduksjon

Moses Maimonides (1135-1204) var en fremstående jødisk rabbi, lege, filosof og vismann i middelalderen. Han etterlot seg verket "The Guide of the Perplexed" som på norsk betyr noe sånt som "En Guide for den forvirrede".
Verket ble skrevet på arabisk men ble oversatt til hebraisk av Shmuel ibn Tibbon i det 12. århundre. I 1963 ble den oversatt fra hebraisk til engelsk av Shlomo Pines, Universitet i Chicago. Oversettelsen til norsk står for undertegnedes regning, men du kan finne lenke til den engelske oversettelsen nederst på siden for kildekontroll. Et populært Jødisk ordtak fra middelalderen lyder slik: “Fra Moses (i Bibelen) til Moses (Maimonides) var det ingen som Moses.”
La oss se på hva Maimonides har skrevet i sine opptegnelser om den jødiske skikken omskjæring av guttebarn:

”En av grunnene for omskjæring, er etter min mening, ønsket om å redusere forekomsten av samleier og å svekke organet, sånn at denne aktiviteten blir minsket og at organet blir i en så diskret tilstand som mulig. Tanken har vært at omskjæring perfeksjonerer medfødte defekter. Dette gir oss alle muligheten til å protestere og si: ”Hvordan kan naturlige ting være defekte sånn at de trenger å bli perfeksjonert på yttersiden, så lenge vi vet hvor nyttig forhuden er for individet?” Dette påbudet har ikke blitt foreskrevet for å perfeksjonere medfødte defekter, men for å perfeksjonere moralske defekter. Den kroppslige smerten som påføres individet er det egentlige formålet med omskjæring. Ingen av aktivitetene som er nødvendige for bevaring av individet blir skadet, heller ikke formeringsevnen, men lidderlighet og begjær som overstiger det som er nødvendig for forplantingen, reduseres. Det faktum at omskjæring svekker evnen til seksuell opphisselse og noen ganger kanskje minsker gleden er utvilsomt. For hvis dette individet har måttet blø og har blitt fratatt sitt deksel, så har det utvilsomt blitt svekket. Vismennene - velsignet være deres minne - har tydelig uttalt: ”Det er vanskelig for en kvinne som har hatt seksuelt samkvem med en uomskåret mann, å gi slipp på ham.” Etter min mening så er dette den sterkeste grunnen for omskjæring.”

[Maimonides, Moses. The Guide of the Perplexed. Del III, Kapittel 49, Side 609. Oversettelse H.O.S.]

Som vi der kan se så visste man allerede den gang at omskjæring reduserte hyppigheten av samleier, lysten og følelsen etc. Legg særskilt merke til følgende uttalelse: ”Det er vanskelig for en kvinne som har hatt seksuelt samkvem med en uomskåret mann, å gi slipp på ham.” Mange kvinner som er gift med intakte menn kan bekrefte dette. Da blir det på sin side noe merkelig når en av de vanligste moderne mytene som støtter omskjæring, går ut på at kvinner blir bedre tilfredsstilt av en omskåret mann. Det er nok en del voksne menn som har latt seg omskjære i den tro at de skal bli bedre i senga. La oss se hva Maimonides skriver videre:

”Ifølge meg selv, så har omskjæring en annen veldig viktig mening, det vil si, at alle folk som bekjenner seg til denne troen - de som tror på Guds enhet - bør ha et kroppslig tegn som forener dem sånn at en som ikke tilhører dem, heller ikke skal bli i stand til å hevde at han var en av dem, men derimot være en fremmed. For han vil gjøre dette for å tjene på dem eller å narre folket som bekjenner seg til denne religionen. En mann utfører ikke denne handling mot seg selv eller mot sin sønn med mindre det er en følge av en oppriktig tro. For dette er ikke som et snitt i bena eller et brennmerke i armen, men er en veldig tung sak.

Det er også velkjent hva slags grad av felles kjærlighet og felles hjelp som eksisterer mellom folk som bærer samme tegn, som for dem skaper en slags pakt eller forbindelse. Omskjæring er en pakt gjort av Abraham, vår forfar, med henblikk på troen på Guds enhet. Således tar alle som er omskåret del i Abrahams pakt. Denne pakten påtvinger forpliktelsen til å tro på Guds enhet: ”Å være en Gud for deg og for dine etterkommere.” Dette er også en sterk grunn, like sterk som den første, som kan henledes til å telle til fordel for omskjæring; kanskje enda sterkere enn den første.

Perfeksjonering og videreføring av denne loven kan bare oppnås hvis omskjæring blir utført i barndommen. Det er tre grunner for dette. Den første er at hvis barnet får være i fred inntil det vokser opp, så vil han noen ganger ikke utføre dette. Den andre er at barn ikke føler så mye smerte som voksne fordi hinnen er fortsatt myk og fantasien svak: for en voksen mann ville grue seg veldig på forhånd og anse inngrepet som fryktelig og tungt. Den tredje er at foreldrene til et nyfødt barn tar lett på saken, for på den tiden så er den innbilte følelsen som tvinger foreldrene til å elske det, enda ikke utviklet. For denne innbilte følelsen vokser gjennom sedvanlig berøring og vokser i takt med barnets vekst. Så begynner den å minske for så å forsvinne. Jeg kaller det innbilt følelse, for den kjærligheten en far og en mor føler for et barn når det er nyfødt, er ikke som den kjærligheten de føler for det når det er ett år gammelt, eller deres kjærlighet når det er seks år gammelt. Følgelig hvis man lar barnet være uomskåret i to eller tre år, så ville dette nødvendigvis føre til at omskjæring blir forkastet på grunn av farens kjærlighet og ømhet for det. Når barnet er født, på den annen side, så er denne innbilte følelsen veldig svak, særlig hos faren som selv har blitt pålagt dette budet.”

[Maimonides, Moses. The Guide of the Perplexed. Del III, Kapittel 49, Side 609-610. Oversettelse H.O.S.]

Her går det tydelig frem at selv - en fremstående vismann og filosof som - Maimonides gjør den feilen å tro at barnet er mindre utsatt for smerte enn voksne. Det virker som han tillegger fantasien evnen til å føle smerte; at smerte egentlig kommer fra fantasien, og ikke som et utslag av fysiske plager. All nyere forskning, og sunt vett indikerer at spedbarn føler minst like mye smerte som større barn, men de har ikke utviklet noen effektiv beskyttelse mot den. Hos oss voksne så frigjøres endorfiner, kroppens eget morfin, når smerten bli for sterke, eller vi besvimer. Spedbarn som blir omskåret faller ofte i koma p.g.a. de overveldende smertene, og ikke alle våkner opp igjen.

Han har også en merkverdig forestilling om den kjærlighet foreldre føler for sitt barn. At den er innbilt, fordi foreldrene ikke kjenner barnet enda, men etterhvert som de blir kjent med barnet så erstattes den innbilte kjærligheten med ekte kjærlighet. Men han innrømmer i hvertfall såpass at foreldre som er glad i barna sine neppe ville la det gjennomgå en slik lidelse som det omskjæring er, derfor så mener han at det bør gjøres før foreldrene blir (for) glade i sine barn. Videre kan vi lese:

”Det faktum at omskjæring blir utført på den åttende dag kommer av at alle levende vesener er veldig svake og i høyeste grad sårbare etter fødselen, etter å ha ligget beskyttet i livmoren. Dette opphører etter syv dager har gått. Det er bare da de blir regnet blant de som har berøring med luft. Forstår du ikke at det har blitt tatt hensyn til også dette punktet, når det gjelder dyr? --- ”Syv dager skal det være hos sin mor, og så videre”. Det er som om det før den perioden var over ville ha vært svangerskapsavbrytelse. På samme måte i menneskelig henseende; han blir omskåret etter at syv dager har gått. På denne måten blir saken tatt hånd om: ”Du skaper ikke noe avvik ut av dette”.

Disse budene inkluderer også forbudet mot å maltraktere kjønnsorganet hos mannlige dyr, som er basert på prinsippet om rettskaffen lov og dom, jeg mener prinsippene om å beholde betydningen i alle saker; seksuelt samkvem skal ikke overdrives, som vi før har nevnt, heller ikke avskaffes. Sa Han ikke ”Dere skal være fruktbare og bli mange”?

Ettersigende så blir dette organet svekket av omskjæring, men ikke fullstendig fjernet. Det som er naturlig er fortsatt der, men forholdsregler blir tatt mot overdrivelser. ”Han som er såret i testikkelene eller har fått sitt kjønnsorgan kuttet av” tillates ikke å gifte seg med en kvinne av Israel, for sånne samboerforhold ville være perverse og formålsløse. Et sånt ekteskap ville på samme måte være en bommert for kvinnen og for han som velger henne. Dette er meget klart.”

[Maimonides, Moses. The Guide of the Perplexed. Del III, Kapittel 49, side 611. Oversettelse H.O.S.]

Her er Maimonides inne på noe annet vesentlig. Det at et nyfødt barn som har kommet ut fra den beskyttende tilværelsen i livmoren, er meget ømfintlig og sårbart. Tenk at man visste dette allerede for 800 år siden, men allikevel så begynte man med rutinemessig omskjæring av nyfødte guttebarn på 1900 tallet. Det er meget skremmende at legevitenskapen som lissom skal gagne menneskeheten, i stedet har påført menneskeheten store lidelser med sin galskap og rare idéer. Allikevel har ikke Maimonides helt rett, for sårbarheten opphører ikke etter syv dager. Men det er nå allikevel bedre desto eldre gutten er når lemlestelsen utføres, hvis den ikke kan unngås fullstendig.

Konklusjon

Maimonides mente at omskjæring var nødvendig for å svekke kjønnsorganet, hemme seksual-driften slik at mannen kunne konsentrere seg om Gud. Maimonides og andre vismenn sa "Det er vanskelig for en kvinne som har hatt seksuelt samkvem med en uomskåret mann, å gi slipp på ham." Det er derfor viktig å merke seg at omskjæring ble innført i det puritanske USA som et middel mot masturbasjon (onani) på slutten av 1800-tallet, og at myten om at omskjæring bedrer seksual-livet oppstod i USA på midten av 1900-tallet da den puritanske begrunnelsen ikke holdt lenger. Private klinikker tjente tross alt gode penger på å omskjære guttebarn, så de fortsatte å villede foreldre. Maimonides visste at omskjæring var svært smertefullt, og at voksne mennesker grudde seg voldsomt for å bli omskåret. Han mente derfor at det var bedre å omskjære spedbarn mens de var svake og forsvarsløse, før foreldrene fikk for sterke følelser for barnet. For Gud's pakt og merke er visst viktigere enn noe annet på jord.

Oppsummering

  • Omskjæring er et smertefullt inngrep som har blitt utført på storparten av jødiske guttebarn i over 2000 år, når de er 8 dager gamle.
  • Alle levende vesner er veldig svake og svært sårbare rett etter fødselen, etter å ha kommet fra en beskyttende tilværelse i livmoren. Derfor er omskjæring rett etter fødselen, av et forsvarsløst og veldig sårbart barn, det største overgrep av dem alle.
  • Omskjæring er en svekkelse av kjønnsorganet med eneste hensikt å hemme seksualdriften slik at man kan konsentrere seg om Gud (Jahve).
  • Omskjæring bedrer ikke seksual-livet, snarere tvert imot.
  • Kvinner foretrekker intakte (ikke omskårede) menn.



    Maimonides, Moses. The Guide of the Perplexed



    Tilbake til oversikten.