onsdag 22. november 2017 kl 11:50:29

Artikler

Fra Reseptfritt, Dagens Medisin 18/00, 26. oktober 2000

Etiske sideblikk:

Omskjæring og dobbeltmoral

Av Jan Helge Solbakk, Professor i medisinsk etikk


20 år gamle Kadra har med sin modige innsats i TV-programmet «Rikets tilstand» bidratt til å avsløre dobbeltmoralen blant fremtredene muslimske ledere i eget miljø. Det fortjener hun utvilsomt Fritt Ords pris for. Spørsmålet er imidlertid om hun ikke fortjener en like stor pris for å ha avslørt det norske samfunns dobbeltmoral på omskjæringens område?

I Norge har vi siden 1995 hatt en lov som forbyr omskjæring av kvinner (Lov om forbud mot kjønns-lemlestelse av 15. desember 1995). Samtidig anbefalte de norske helsemyndighetene i oktober 1995 at sykehusene legger forholdene til rette for medisinsk assistert omskjæring av guttebarn under oppholdet ved fødeavdelingen.

Disse forhold gir om ikke annet grunn til å spørre: Dersom kvinnelig omskjæring i Norge ansees som et mutilerende, kvinneundertrykkende og lovstridig inngrep, bør ikke da omskjæring av guttebarn forkastes av samme grunn? Hvis svaret på dette spørsmål er nei, plikter man ikke da i det minste å gjøre rede for hvilke moralsk og juridisk relevante forskjeller som eksisterer mellom omskjæring av jenter og guttebarn?

Et grunnleggende prinsipp i etikken og i jussen - rettferdighetsprinsippet - tilsier at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller skal behandles forskjellig. Dette reiser for det første spørsmålet om det er slik at alle former for kvinnelig omskjæring er like fysisk mutilerende og dermed forkastelige, eller om det finnes inngrep som er av samme mutileringsgrad som den guttebarn utsettes for?

Ut fra den type-inndeling WHO opererer med (type I-IV), innebærer den minst mutilerende form for omskjæring fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten delvis eller fullstendig fjerning av de små kjønnslepper. Denne type inngrep synes å ligge nært opp til det jødiske og pakistanske guttebarn utsettes for i dag. Berit Austveg og medforfattere skriver at kvinnelig omskjæring er «inngrep av en helt annen art» enn det guttebarn utsettes for (Kvinnelig omskjæring - veien videre, Tidskr Nor Lægeforen nr. 27, 1998; 118: 4243-6). En slik uttalelse bidrar til å opprettholde oppfatningen om at det bare er i forhold til jenter at omskjæring er etisk problematisk.

Det er imidlertid flere grunner til å avvise denne form forskjellsbehandling. For det første er det ikke til å komme forbi at også omskjæring av guttebarn representerer et mutilerende inngrep - for ikke å si overgrep. Ifølge kanadieren Don Kettle, som har gått rettens vei for å få tilbake sin forhud, er «omskjæring av en guttebaby det samme som å skade et vergeløst menneske» (Aftenposten, 16.11.98). Det samme syn gir også den amerikanske psykologen Roland Goldman uttrykk for i boken «Omskjæring - det gjemte trauma». I tillegg kommer mulige psykologiske senfølger av et inngrep som må antas å være særdeles smertefullt. For det tredje er det selvsagt grunn til å spørre hva foreldre har rett til å påføre - eventuelt frata - sine barn av medisinske inngrep i religionens navn?

I Norge kan for eksempel tilhengere av sekten Jehovas Vitner ikke nekte livreddende blodoverføring til sine barn. Dersom vi ser bort fra de få tilfeller hvor omskjæring av guttebarn utføres på grunn av en medisinsk lidelse, er det altså her ikke snakk om en medisinsk form for livredning, men om hvorvidt foreldre med medisinens hjelp skal ha rett til å påføre sine guttebarn et religiøst begrunnet inngrep av mutilerende karakter.

Det norske samfunn har i kvasitoleransens navn til nå ikke bare akseptert denne form for overgrep mot guttebarn, men har i tillegg lagt forholdene medisinsk og økonomisk til rette for at slikt kan finne sted. Nå er tiden overmoden for å kalle en spade for en spade og forby enhver form for religiøst begrunnet mutilering av barn, det være seg av muslimske jenter av somalisk avstamming, koptiske jenter av etiopisk avstamming eller jødiske og pakistanske guttebarn. Vi lever tross alt ikke lenger i middelalderen.

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/VisArtikkel.asp?ArtId=1618



Tilbake til artikkeloversikten.